Forberedt på fremtiden

Forberedt på fremtiden

I september lanseres Gyldendal Rettsdatas nye kontraktsmal for utleie av næringslokaler.

I september lanseres Gyldendal Rettsdatas nye kontraktsmal for utleie av næringslokaler. Nytt av året er at leiekontrakten nå inneholder standardklausuler for datastrømmer i smartbygg. – Fremveksten av smarte systemer gjør at den nye tilpasningen vil bli mer og mer aktuell i tiden som kommer, forteller Deloitte-advokatene Thorvald Nyquist, Christoffer Nicolaisen og Hanne Gulbrandsen.

 

Gyldendal Rettsdatas standardkontrakt for utleie av næringslokaler er allerede en av de mest nedlastede standardkontraktene blant Gyldendals Maler og Verktøy. Kontrakten brukes hovedsakelig mellom næringsdrivende som profesjonelle parter, og kan enkelt tilpasses det konkrete leieforholdet enten det er snakk om større eller mindre lokaler.

 

Sensorer og systemer

 

- Selv om de fleste næringsbygg ennå er langt unna det vi vil kalle et «smartbygg», ser vi at både sensorer tilknyttet ventilasjon og strøm, adgangssystemer og sikkerhetssystemer, i dag har et langt større innslag av behandling av data og tilkoblede skytjenester enn hva som var tilfelle for noen få år siden, sier Christoffer Nicolaisen, senioradvokat i Deloitte Advokatfirma.

 

Deloitte Advokatfirma har hatt redaktøransvaret for eiendomskontraktene hos Gyldendal Rettsdata i en årrekke.

 

- Det er spådd at den som kontrollerer dataene som næringsbyggene produserer, vil få et stort fortrinn i markedet fremover. Leietaker ønsker innsikt i hvordan bygget tas i bruk i sin virksomhet, mens utleier kan ha interesse i tilgang til slik data for å tilpasse og utvikle eiendommen. De samme dataene være interessante for systemleverandøren også, enten i seg selv eller for å forbedre systemene. Det sier seg selv at dette vil få stor kommersiell interesse etter hvert, fortsetter Nicolaisen.

 

Utfordringen er at det ennå er lite økonomi i oppgraderingen av næringsbygg til smartbygg. Slik teknologi blir et tilleggstilbud til brukerne av bygget som et markedsfortrinn, og investeringer har liten direkte avkastning. Det er i dag ingen hovedaktører som har tatt en klar posisjon som nr. 1 i dette voksende markedet.

 

- Med et mangfold av større og mindre aktører på markedet, er det viktig for oss å være tidlig ute på kontraktssiden for å fange opp de problemstillingene som vil komme fremover. Dette gjelder både rettighetene til dataene som skapes, personvern, ansvar for vedlikehold og oppgradering samt sikkerhet for øvrig, sier partner Thorvald Nyquist.

 

Risikable kontrakter

 

Eksisterende standardkontrakter i markedet har per i dag ingen klausuler som spesifikt tar for seg digitale systemer og datastrømmene dette produserer. Director Hanne Pernille Gulbrandsen forklarer:


- I Norge har vi vært flinke rundt innføringen av personvernforordningen (GDPR), og i stor grad har vi lykkes med å regulere behandling av personopplysninger gjennom egne databehandleravtaler. Men bygg produserer også en mengde data som ikke inneholder personopplysninger, og dette har til nå vært et ubeskrevet område i kontraktene. EU pekte på denne problemstillingen i 2017, og ennå har man ikke kommet til en felles-europeisk løsning på området. Da må markedet gå foran og regulere råderetten selv, forteller Gulbrandsen.

 

Risikoen som ligger i dagens kontrakter er at ansvaret for sikkerhet, vedlikehold og oppgraderinger av kritiske systemer som kameraer, adgangskontroll og andre systemer som er sårbare for hacking og andre angrepsforsøk, ikke er klart regulert.

 

- Dette forsøker vi å gjøre noe med nå, og vi håper at markedet tar godt imot våre forslag til klausuler på området. For det første har vi lagt til et eget bilag hvor partene kan liste opp konkret hvilke systemer som krever særskilt oppmerksomhet i leieforholdet, og hvem som har ansvaret for løpende oppfølging av disse. Kontrakten har også med klausuler som deler tilgang til data, og som for øvrig plasserer risikoen slik vi mener er hensiktsmessig, sier Nyquist.

 

Advokatene er imidlertid lydhøre for tilbakemeldinger fra markedet.

 

- Nå har vi allerede fått input fra andre ledende advokater innenfor kunstig intelligens og teknologiske problemstillinger, men det er klart - i fravær av lovgivning på området er dette markedet som må regulere dette selv. Derfor er vi spent på å se kontrakten i bruk i praksis slik at vi får anledning til å justere underveis, avslutter Nicolaisen.

 

Artikkelen er skrevet av Deloitte Advokatfirma og ble publisert på deres nettsider 2. juli 2020. 

Publisert 02. september 2020