Øystein Nore Nyhus har hovedrevidert kommentarene til plan- og bygningsloven

Les den innledende stjernenoten:

Plan- og bygningsloven (pbl.) 27. juni 2008 nr. 71, som erstattet den tidligere plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77, ble vedtatt i to omganger: Plandelen av nevnte dato, og byggesaksdelen 8. mai 2009 nr. 27. Den sistnevnte delen er innarbeidet i loven for øvrig, men de to delene har forskjellig ikrafttredelsestidspunkt, se nedenfor.

Loven hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

Tidligere var loven underlagt Miljøverndepartementet (MD) når det gjaldt kap. 1-13 og kap. 19 om dispensasjon så langt det var spørsmål om dispensasjoner fra bestemmelser i og i medhold av kap. 1-13. Kap. 14 om konsekvensutredning (KU) var underlagt MD og det/de departement(er) som sakene hører inn under i medhold av annen lovgivning. Kap. 15 om innløsning og erstatning for båndlegging i medhold av reguleringsplan har også sammenheng med reglene om ekspropriasjonserstatning, men tilhører plandelen av loven (kap. 1-15 og kap. 19) som er fremmet på grunnlag av Ot.prp. nr. 32 (2007-2008), utarbeidet i MD. Plandelen trådte i kraft 1. juli 2009.

De øvrige kapitlene (kap. 16 om ekspropriasjon, kap. 17 om utbyggingsavtaler, kap. 18 om opparbeidelsesplikt og refusjon, kap. 20-31 (byggesaksdel) og kap. 32 og 33 om ulovlighetsoppfølging med en fellesbetegnelse kalt byggesaksdelen hørte opprinnelig i det alt vesentlige inn under Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Disse bestemmelsene er fremmet på grunnlag av Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) utarbeidet i KRD. Byggesaksdelen trådte i kraft 1. juli 2010 med unntak av § 23-7 første ledd annet punktum, § 24-1 første ledd annet punktum bokstav a og § 24-2 som iflg. res. 29. april 2011 nr. 479 trådte i kraft 1. juli 2012.

Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 (fork. pbl. 1985), som i det vesentlige trådte i kraft 1. juli 1986, avløste bygningsloven av 18. juni 1965 nr. 7 (fork. bygl. 1965). Loven av 1985 fulgte i det vesentlige paragrafnummereringen i den tidligere loven. Denne er fraveket i loven av 2008. Praksis og forarbeider i tilknytning til den gamle loven kan et stykke på vei også være relevante for den nye loven. For plandelen gjelder dette også forarbeidene til lov 5. juni 1981 nr. 49 om lokal og regional planlegging (fork. planleggingsloven), som etter stortingsvalget i 1981 ble opphevet før den var trådt i kraft. Også praksis i henhold til tidligere plan- og bygningslovgivning kan være relevant, særlig fra og med den første landsomfattende bygningsloven 22. februar 1924 nr. 2. Tidligere var det en egen lov for Kristiania, 1899 (første gang 1827), for Bergen, 1899 (første gang 1830) og for Trondheim, 1906 (første gang 1845).

Forarbeidene til plan- og bygningsloven av 1985 er: a) NOU 1983: 15, b) Ot.prp. nr. 56 (1984-85) (fork. prp. 56) og c) Innst. O. nr. 30 (1984-85).

De viktigste lovendringene fram til plan- og bygningsloven av 2008 er:

Ved lov 20. juni 1986 nr. 37 ble refusjonsbestemmelsene gjenstand for omfattende endringer. For øvrig ble det bl.a. gjort mindre endringer i planbestemmelsene, endringer i ekspropriasjonsbestemmelsene, kontrollbestemmelsene, bestemmelsene om driftsbygninger, om fritidsbebyggelse og om konstruksjoner og anlegg (varige og midlertidige eller transportable). Forarbeider: NOU 1984: 9 og NOU 1985: 13, Ot.prp. nr. 57 (1985-86) (fork. prp. 57) og Innst. O. nr. 70 (1985-86).

Ved lov 21. april 1989 nr. 17 ble bl.a. virkeområdebestemmelsene for sjøområder endret og adgangen til å fastsette bestemmelser til kommuneplanens arealdel utvidet. Forarbeider: NOU 1987: 21, Ot.prp. nr. 51 (1987-88) (fork. prp. 51) og Innst. O. nr. 30 (1988-89).

Ved lov 16. juni 1989 nr. 81 ble det innført et nytt kap. VII-a om «konsekvensutredninger» for tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Om forarbeidene til denne og senere endringer fram til pbl. av 2008, se note 345.

Ved lov 11. juni 1993 nr. 85 (i kraft 1. januar 1994 iflg. kgl. res. 10. september 1993 nr. 849) om tilpasning av særlovgivningen til ny kommunelov er også en del organisatoriske bestemmelser i plan- og bygningsloven endret. Forarbeider: NOU 1990: 13, Ot.prp. nr. 59 (1992-93) (fork. prp. 59) og Innst. O. nr. 135 (1992-93).

Ved lov 5. mai 1995 nr. 20 ble det foretatt en del vesentlige endringer i ansvarsbestemmelsene og kontrollbestemmelsene, endringer i sanksjonsbestemmelsene og klargjøring og samordning av søknadsbestemmelsene, herunder endringer i saksbehandlingsbestemmelsene med regler for forhåndskonferanse m.m. I sammenheng med dette ble det også foretatt visse klargjøringer og mindre endringer i planbestemmelsene. For øvrig ble bestemmelsene om estetiske krav i byggesaksbehandlingen noe skjerpet. Det ble gitt hjemmel for å utarbeide forskrifter som setter krav til helse, miljø og sikkerhet i bestående bygg. Brønnlovens regler ble overført til plan- og bygningsloven. Lovendringen nødvendiggjorde en del endringer og suppleringer i byggeforskriftene. Lovendringen 5. mai 1995 med senere endringer trådte i kraft med de ovennevnte forskriftene fra 22. januar 1997, fra 1. juli s.å. Bestemmelsene om ansvarsrett (inkl. forskriftene) trådte i kraft 1. april og 1. juli (forskr. kap. V). Forarbeidene til endringen 5. mai 1995 er Ot.prp. nr. 39 (1993-94) (fork. prp. 39) og Innst. O. nr. 37 (1994-95).

Ved lov 25. april 2003 nr. 26 ble det foretatt endringer i bestemmelsene om vedtekter og forskrifter, og i en rekke bestemmelser i loven som gjelder tidsfrister for saksbehandlingen. Forarbeidene til lovendringene er Ot.prp. nr. 112 (2001-2002). Endringene trådte i kraft 1. juli 2003, jf. kgl. res. 25. april 2003 og lovens del II nr. 1. Ved lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven), ble det føyd en ny bestemmelse til kapitlet om konsekvensutredning, § 33-13. Bestemmelsen gjaldt høring ved omgjøring og fornyet behandling av konsesjoner og tillatelser som kan ha vesentlig virkning for miljø m.v. Bestemmelsen er senere opphevet ved lov 24. september 2004 nr. 72, som trådte i kraft 1. april 2005, se nedenfor. Det lovendringen gjaldt, er nå omfattet av forskrift om konsekvensutredning 1. april 2005. Forarbeidene til endringen 9. mai 2003 nr. 31 var Ot.prp. nr. 116 (2001-2002) og Innst. O. nr. 60 (2002-2003). Ved lov 9. mai 2003 nr. 32 ble det gitt bestemmelser om tidsfrister i planleggingen og om kart- og stedsinformasjon. Forarbeidene til denne loven var Ot.prp. nr. 113 (2001-2002) og Innst. O. nr. 67 (2002-2003). Ved lov 7. mai 2004 nr. 24 ble det gjort endringer i bestemmelsene om klage og innsigelse. Forarbeidene til endringen er Ot.prp. nr. 31 (2003-2004) og Innst. O. nr. 56 (2003-2004). Endringene trådte i kraft 1. juli 2004, jf. kgl. res. 7. mai 2004 og lovens del II første ledd.

Ved lov 24. september 2004 nr. 72 ble kap. VII-a om konsekvensutredning endret og vesentlig forenklet. Forarbeidene til endringen er Ot.prp. nr. 47 (2003-2004) og Innst. O. nr. 72 (2003-2004) Endringen trådte i kraft 1. april 2005, samtidig med de nye forskriftene til bestemmelsene. (Se også note 345.)

Ved lov 27. mai 2005 nr. 30 ble det vedtatt et nytt kap. XI-A om utbyggingsavtaler, og med en henvisning til ny § 64a i § 8 om forbud mot delegering av kommunestyrets myndighet. Forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 22 (2004-2005) og Innst. O. nr. 73 (2004-2005). Bestemmelsene ble satt i kraft 1. juli 2006 ifølge kgl. res. 12. mai s.å. nr. 528.

Forarbeidene til lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 er, for plandelen: NOU 2001: 7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven og NOU 2003: 14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II, Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) (fork. prp. 32) og Innst. O. nr. 57 (2007-2008), og for byggesaksdelen: NOU 2003: 24 Mer effektiv bygningslovgivning og NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II, Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) (fork. prp. 45) og Innst. O. nr. 50 (2008-2009), Prop. 122 L (2009-2010) Endringer i plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) (fork. Prop. 122 L), Prop. 101 L (2012-2013) Endringer i plan og bygningsloven (fork. Prop. 101 L), Prop. 61 L (2013-2014) Endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning) (fork. Prop. 61 L), Prop. 99 L (2013-2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) (fork. Prop. 99 L), Prop. 121 L (2013-2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger mv. i plandelen) (fork. Prop. 121 L), Prop. 131 L (2014-2015) Endringer i plan- og bygningsloven (Sentral godkjenning av foretak) (fork. Prop. 131 L), Prop. 43 L (2015-2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid), Prop. 149 L (2015-2016) Endringer i plan- og bygningsloven (mer effektive planprosesser, forenklinger mv.) (fork. Prop. 149 L), Prop. 159 L (2015-2016) Endringer i veglova og plan- og bygningsloven (tildeling av begrenset myndighet til et statlig utbyggingsselskap for veg) (fork. Prop. 159 L), Prop. 110 L (2016-2017) Endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova (mer effektive planprosesser, enklere saksbehandling og konsekvensutredninger) (fork. Prop. 110 L), Prop. 64 L (2016-2017) Endringar i forvaltningslova, tvistelova m.m. (overprøvingskompetanse m.m.) (Prop. 64 L), Prop. 148 L (2016-2017) Endringar i matrikkellova m.m. (organisering av eigedomsoppmåling), Prop. 33 L (2017-2018) Endringar i eigarseksjonslova m.m. (tilpassing til ny organisering av eigedomsoppmålinga), Prop. 32 L (2018-2019) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (håndtering av overvann i arealplanleggingen mv.), Prop. 46 L (2018-2019) Endringer i andre lover som følge av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) og Prop. 79 L (2018-2019) Endringer i veglova mv. (overføring av fylkesveiadministrasjon), Prop. 64 L (2020-2021) Endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova (endret regelverk for eksisterende byggverk og oppdeling av boenheter til hybler mv, Prop. 110 L (2020-2021) Endringer i plan- og bygningsloven (hjemmel for forskrift om parsellinndeling av campingplasser, Prop. 169 L (2020-2021) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m. og Prop. 125 L (2021-2022) Endringar i plan- og bygningsloven (reglar om handtering av overvatn i byggjesaker mv.).

De praktisk viktigste forskriftene er:

Forskrift 15. juni 2009 nr. 669 om samvirke mellom bestemmelsen i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og bestemmelsene i plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71, forskrift 26. juni 2009 nr. 861 om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (fork. kart- og planforskriften), forskrift 4. september 2009 nr. 1167 om statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (opphevet), forskrift 19. juni 2017 nr. 840 om tekniske krav til byggverk (fork. TEK17), forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (fork. byggesaksforskriften), forskrift 29. juni 2010 nr. 989 om gebyrregulativ for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett etter forskrift om byggesak § 13-8, jf. plan- og bygningsloven § 22-5 første ledd, forskrift 27. januar 2012 nr. 107 om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften), forskrift 26. september 2014 nr. 1222 om statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (fork. retningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging), forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger, forskrift 8. desember 2017 nr. 1950 om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven, Statlige planretningslinjer 28. september 2018 nr. 1469 for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, forskrift 28. mai 2021 nr. 1666 om Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (fork. planretningslinjer for strandsonen langs sjøen).

Litteratur (her nevnes bare generelle fremstillinger av plan- og bygningsretten fra tiden etter pbl. 1985):

Carl August Fleischer, Plan- og bygningsretten, Oslo 1992 (fork. Fleischer (1992)).

Carl Wilhelm Tyrén, Kristian Ernst Schulze og Johan Langfeldt Ditlefsen, Plan- og bygningsloven og byggeforskriftene i praksis, 5. utg. Oslo 2004 (fork. Tyrén (2004)). Carl Wilhelm Tyrén, Plan- og bygningsloven, kommentarutgave, Oslo 2010 (fork. Tyrén). Carl Wilhelm Tyrén, Plan- og bygningsloven, kommentarutgave, Oslo 2017. Carl Wilhelm Tyrén, Plan- og bygningsloven, kommentarutgave, Bærum 2019.

Arvid Frihagen, Plan- og bygningsloven, kommentarutgave, bind I: Ramme, dispensasjon og saksbehandling, Bergen 1988; bind II: Rikspolitiske bestemmelser, fylkesplan og kommuneplan, Bergen 1988; bind III: Reguleringsplan, Bergen 1989; bind IV: Konsekvensutredning og ekspropriasjon, Bergen 1990 (fork. hhv. Frihagen bind I (1988), bind II (1989), bind III (1989) og bind IV (1990)).

Odd Jarl Pedersen, Per Sandvik, Helge Skaaraas, Audvar Os, Stein Ness, Plan- og bygningsrett, Oslo 2000, ny revidert utgave 2011, bind I og II (fork. hhv. Pedersen m.fl. 2000 og Pedersen m.fl. bind I og Pedersen m.fl. bind II). Ny revidert utgave 2018.

Frode A. Innjord og Liv Zimmermann (red.), Plan- og bygningsloven med kommentarer, bind I og II, Oslo 2020 (fork. Innjord m.fl.).

Fredrik Holth og Nicolai K. Winge, Plan- og bygningsrett; Kort forklart, Oslo 2. utg. 2019.