Publisert: 08.07.2021
Kimiya Sajjadi
Ifølge SSB utgjorde innvandrere og barn av innvandrere 17,8 % av Norges jusstudenter i 2020. Likevel har bare 2,8 % av alle dommere og dommerfullmektiger en flerkulturell bakgrunn. Videre er det blant de 15 største advokatfirmaene kun 4,7% som har ikke-vestlige navn, hvorav bare tre er partnere (Advokatbladet, utgave 2-2021). Årsakene bak dette er mange, og i mangel på forskning er det vanskelig å se hele årsaksbildet.
Artikkelen er skrevet for Rettsdata av Kimiya Sajjadi, CEO i Big Enough Global.
Fokuset i denne artikkelen vil derfor være hva arbeidsplassen kan gjøre for å i større grad rekruttere og beholde unge med flerkulturell bakgrunn.
Det er viktig å presisere at flerkulturelle er en svært mangfoldig gruppe. Det vil derfor si at ingenting av det som blir beskrevet i denne artikkelen vil gjelde alle. Hensikten er å dele perspektiver som kan bidra til at advokatbransjen treffer flere enn de gjør i dag.
Her er fire viktige tiltak for å rekruttere, men også beholde jurister med flerkulturell bakgrunn på din arbeidsplass. Disse tiltakene går igjen hos internasjonale selskaper som er gode på nettopp dette:
Samtidig vil jeg presisere at det viktigste du kan få med deg er ikke de nevnte tiltakene i seg selv, men formålet bak. Tiltak alene bidrar ikke til endring hvis det er andre forhold i bedriften som ødelegger. Det er her viktigheten av å ha en strategi kommer inn. Bedriften er som et maskineri. Den eksterne kommunikasjonen, møtene med studenter og andre potensielle søkere, rekrutteringsprosessen, det sosiale miljøet, arbeidsmiljøet og ledelsen kan alle være med på å bidra til formålet eller ødelegge det. Det hjelper derfor ikke om man ikke diskriminerer i rekrutteringsprosessen, dersom det sosiale miljøet ikke er for alle. Da har man ikke oppnådd formålet om å lage et selskap hvor alle er velkomne.
Mange av selskapene vi i Big Enough Global har vært i dialog med har den oppfatning at det ikke er nødvendig å iverksette tiltak fordi de har gode intensjoner: «Vi ønsker jo at alle skal søke hos oss». Dessverre bidrar ikke gode intensjoner til endring. Da jeg begynte på jussen, besøkte jeg flere selskaper. Alle som kom på manuduksjonene var etnisk norske. På hjemmesiden og sosiale medier var det heller ingen som lignet på meg. Det kom heller ikke frem på en annen måte at «sånne som meg» var ønsket. Det at ledelsen på den andre siden hadde gode intensjoner hadde derfor ingen verdi for meg.
Fokuset må gå fra hva majoritetsbefolkningen føler, til hva minoritetsbefolkningen føler. For å gi alle en følelse av at de kan lykkes, at de er velkomne og trygge, må det iverksettes tiltak på alle plan i bedriften. Og det beste du kan gjøre for å forstå hva som funker er å prøve deg frem og inkludere flerkulturelle sine perspektiver på veien.