Publisert: 17.02.2021
Rettsdata
Den nye forretningshemmelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2021. – Nå har vi en felles, europeisk definisjon på hva forretningshemmeligheter er, og hvilke sanksjoner som skal benyttes hvis disse krenkes, sier dr. juris og professor Tore Lunde. Han har skrevet kommentarer til den nye loven i Norsk Lovkommentar.
EU vedtok det nye direktivet om forretningshemmeligheter i 2016, og Norge forpliktet seg gjennom EØS-avtalen til å gjennomføre det samme i norsk rett. 1. januar i år ble derfor de tidligere, spredte bestemmelsene som omhandlet forretningshemmeligheter i norsk markedsføringslov og straffelov, erstattet av et eget direktiv.
– Alle innehavere av sensitiv informasjon i Europa har nå samme beskyttelse, sier dr. juris og professor Tore Lunde. – I tillegg er det definert hvordan loven skal håndheves, det vil si hvilke sanksjoner som skal benyttes hvis noen for eksempel krenker en forretningshemmelighet. Som regel vil det være snakk om erstatningssøksmål og inndragning av vinning.
Den nye loven definerer hva en forretningshemmelighet er. Opplysningen må være hemmelig, ha kommersiell verdi fordi den er hemmelig, og innehaveren må ha truffet rimelige tiltak for å sikre hemmelighold.
Det er også nedfelt at en varsler skal kunne varsle fra om kritikkverdige forhold, selv om dette medfører avsløring av en forretningshemmelighet. At ytringsfriheten tas hensyn til, er nytt fra tidligere. Loven styrker også arbeidstakeres mobilitet, for eksempel retten til å skifte jobb over til en konkurrerende bedrift.
– Opparbeidet kompetanse er ofte ikke en forretningshemmelighet. Så lenge man ikke misbruker forrige arbeidsgivers hemmelige informasjon, kan man ikke bli rettslig forfulgt for å ha byttet arbeidsplass, sier Lunde.
I høyteknologiske kompetansemiljøer kan det være vanskelig å trekke en grense mellom hva som er hemmelig og ikke. Professor Tore Lunde tror at dette fortsatt vil være utfordrende i enkelte saker, men at den nye loven generelt kommer til å gjøre arbeidet lettere.
– Når det etter hvert oppstår tolkningsspørsmål, vil nasjonale domstoler kunne henvende seg til EFTA-domstolen for en rådgivende uttalelse, sier han. – På sikt kan vi bruke andre lands praksis som argumentasjonsgrunnlag i norske rettssaler.
Den nye loven kan føre til økt bevisstgjøring rundt forretningshemmeligheter.
– Jeg oppfordrer bedrifter til å være tydelige på hva bedriften selv anser som forretningshemmeligheter. Kommuniser dette tydelig i både ansettelser og internkommunikasjonen. Aller helst bør det defineres skriftlig, slik at det blir lettere å etterprøve ved et eventuelt behov senere, råder Lunde.
I tillegg er det viktig å sikre og begrense spredningen av informasjonen, og alltid ha tilstrekkelig med sikkerhetstiltak.
Tore Lunde har tidligere utgitt boken «Markedsføringsloven med kommentarer» i samarbeid med Terje Lundby. En digital versjon av boken er tilgjengelig i Gyldendal Rettsdata med Faglitteratur. Sammen med Morten Grandal har han også skrevet kommentarer til deler av markedsføringsloven, samt overtatt og videreført kommentarer til boikottloven.
Nå har han også kommentert den nye forretningshemmelighetsloven i Norsk Lovkommentar for Rettsdata.
– Jeg leser alle relevante kilder og forsøker å trekke ut det mest vesentlige. Kommentarene skal være korte og praktiske å bruke. Jeg fokuserer på spørsmålene som fremstår som mest aktuelle, og ikke minst bestemmelsene som fremstår som uklare, de har størst behov for kommentarer, mener Lunde.
Han arbeider også med kommentarer til loven om god handelsskikk i dagligvarebransjen, som trådte i kraft ved årsskiftet.
– Loven har til formål å regulere avtaleforholdene mellom aktørene i bransjen, som dagligvarekjedene og deres leverandører. Den inkluderer blant annet et nytt krav til skriftlighet. Målet er å skape maktbalanse og unngå ubalanserte avtaler, slik at forbrukernes interesser ivaretas, sier Lunde.
I arbeidet med kommentarer for Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, ønsker han å bidra med å formidle kjernen i lovbestemmelsene.
– Vi som jobber akademisk kan være et bindeledd mellom domstolene og praktikerne, avslutter han.