Publisert: 05.05.2023
John Asland har hovedrevidert kommentarene til arveloven. Asland er professor og instituttleder ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Han er dessuten også forfatter av bøkene Arveloven med kommentarer (Gyldendal Akademisk, 2021) og Arverett (Gyldendal Akademisk, 2021).
Les den innledende stjernenoten:
Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (heretter kalt arveloven eller al.) ble satt i kraft 1. januar 2021. Loven erstatter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (heretter kalt 1972-loven) og lov 21. februar 1930 om skifte (heretter kalt skifteloven eller sl.). Loven er endret ved lov 18. desember 2020 nr. 149 og lov 7. mai 2021 nr. 34.
Lovens forarbeider er NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning (forkortet NOU 2007:16), NOU 2014: 1 Ny arvelov (forkortet NOU 2014: 1), Prop. 107 L (2017-2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) – heretter forkortet Prop.107 L (2017-2018) og Innst. 252 L (2018-2019) Innstilling fra justiskomiteen om Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) – heretter forkortet Innst. 252 L (2018-2019). Forarbeidene til 1972-loven er: Arvelovkomiteens innstilling fra 1962 (forkortet Utkast 1962), Ot.prp. nr. 36 (1968-69) (forkortet Ot.prp. nr. 36), Ot.prp. nr. 14 (1969-70) og Innst. O. XIX (1970-71).
Litteratur om arveloven:
Thomas Eeg, Arveretten, Oslo 2022 (forkortet Eeg); Peter Hambro, Arveloven, Oslo 2020 (forkortet Hambro); John Asland med bistand fra Inge Unneberg, Arveloven med kommentarer, Oslo 2021 (forkortet Asland og Unneberg); Ernst Moe, Arveloven med kommentarer, Oslo 2021 (forkortet Moe); John Asland, Arverett, Oslo 2021 (forkortet Asland).
Litteratur om 1972-loven og skifteloven er fortsatt av interesse. De mest dekkende fremstillingene verkene om eldre lovgivninger:
Peter E. Hambro, Arveloven, 4. utg., Oslo 2007 (forkortet Hambro 2007); Peter Lødrup og John Asland, Arverett, 7. utg., Oslo 2018 (forkortet Lødrup og Asland); Inge Unneberg, Arveretten med dødsboskifte, Oslo 1990 (forkortet Unneberg), Carl Jacob Arnholm, Arveloven, Oslo 1974 (forkortet Arnholm); Per Augdahl, Skifteloven, 3. utg., Oslo 1974 (forkortet Augdahl); Johan Giertsen, Generasjonsskifte, Bergen 1995 (forkortet Giertsen, Generasjonsskifte), Arvid Martin Pedersen, Reglene om uskiftet bo i norsk rett, Institutt for privatrett, Universitetet i Bergen 1974, Peter Hambro, Arveplanlegging og avtalt uskifte, Oslo 2006 (forkortet Hambro, Uskifte), John Asland, Uskifte, Oslo 2008 (forkortet Asland, Uskifte), Inge Unneberg, Avtaler om arv, Tromsø 2009 (forkortet, Unneberg, Avtaler) og Peter Hambro, Tilbakekall av testamenter, Oslo 2010 (forkortet Hambro, Tilbakekall).
Litteratur om loven 31. juli 1854 kan også fortsatt ha interesse. De mest aktuelle verkene er:
Carl Jacob Arnholm, Privatrett V, Oslo 1971 og Ragnar Knoph, Norsk Arverett, 3. utg., ved Erling Sandene, Oslo 1959 (forkortet Knoph). Vedrørende ekteskapsloven av 4. juli 1991 henvises det i denne fremstilling til særlig to fremstillinger: Peter Lødrup / Tone Sverdrup, Familieretten, 9. utg. 2021 (forkortet Lødrup/Sverdrup, Familieretten) og Vera Holmøy og Peter Lødrup, Ekteskapsloven med kommentarer, Oslo 2. utg. 2001 (forkortet Holmøy/Lødrup, Ekteskapsloven) og Vera Holmøy, Peter Lødrup og John Asland, Ekteskapsloven med kommentarer, Oslo 3. utg. Bind 1 2013 (forkortet Holmøy/Lødrup/Asland).