Ofte stilte spørsmål og svar om Rettsdata KI-søk

Del 1: Om KI-søket

Hva er Rettsdata KI-søk?

KI-søket er et verktøy som hjelper brukeren med å finne relevante rettskilder og få et raskt overblikk over innholdet i dem. Når du stiller et spørsmål, søker systemet i Rettsdatas database etter dokumenter som best svarer på spørsmålet. Basert på disse kildene genereres det et kort tekstsvar.

KI-søket er utviklet som et hjelpemiddel for kildesøk og analyse. Det gjør det enklere å orientere seg i store mengder rettskilder, men det er fortsatt brukeren som må gjøre de juridiske vurderingene.

Hvilken språkmodell benyttes?

KI-søket benytter OpenAI 4.1 til å generere svar. I tillegg brukes Zerank 2 til å rangere treffene som finnes i søket. Modellvalget er gjort fordi OpenAI 4.1 per i dag gir best resultater for kildesøk i Rettsdatas database.

Det er ikke trent en egen språkmodell på Rettsdatas innhold. Modellen brukes til å identifisere relevante kilder i databasen og formulere svar basert på disse.

Hvilke kilder inngår i KI-søket?

KI-søket i Rettsdata omfatter lover, forskrifter, forarbeider og dommer.

Del 2: Hvordan fungerer KI-søket?

Hvordan fungerer KI-søket i praksis?

Når en bruker stiller et spørsmål, genererer systemet først flere alternative formuleringer av spørsmålet. Vanligvis lages det mellom 10 og 20 slike varianter.

Disse brukes til å søke i Rettsdatas database. Treffene som kommer opp, ofte rundt hundre dokumenter, vurderes deretter opp mot spørsmålet og rangeres etter relevans. På bakgrunn av de mest relevante kildene genererer systemet et kort tekstsvar.

KI-søket er utviklet for å være et effektivt hjelpemiddel i arbeidet med rettskilder, men det er ingen garanti for at alle relevante kilder fanges opp i hvert søk.

Hvordan vurderer KI-søket hvilke kilder som er relevante?

Når en bruker stiller et spørsmål, leter systemet etter dokumenter i Rettsdatas database som ligner mest på spørsmålet. Dette gjøres ved hjelp av en vektordatabase som sammenligner spørsmålet med dokumentene i databasen og finner de som har størst innholdsmessig likhet.

Søket bruker ikke kildetype som egen relevansparameter. Det betyr at systemet søker på tvers av alle kilder, eller i de kildene brukeren selv har valgt å begrense søket til. Dokumenter fra for eksempel lover, forarbeider eller dommer kan derfor bli funnet dersom innholdet i dokumentet ligner på spørsmålet som er stilt.

Når de mest relevante dokumentene er funnet, gjennomgår systemet treffene på nytt for å vurdere hvilke som best besvarer spørsmålet. Denne ekstra vurderingen brukes til å kvalifisere dokumentene og lage trefflisten.

Tekstsvaret genereres deretter på bakgrunn av dokumentene som vurderes som mest relevante. I trefflisten kan du se hvilke dokumenter som ligger til grunn for svaret ved at de er markert med «Brukt».

Hva skjer når jeg stiller oppfølgingsspørsmål?

Når du stiller et oppfølgingsspørsmål, tar KI-søket med hele samtalehistorikken i vurderingen. Det nye søket gjennomføres derfor basert på hele konteksten i samtalen, ikke bare på det siste spørsmålet.

Oppfølgingsspørsmålet begrenses ikke til kildene som ble funnet i det første søket. I stedet gjennomføres et nytt søk i databasen, hvor systemet bruker informasjonen fra samtalen til å finne relevante kilder.

Del 3: Kilder, metode og vurderinger

Bruker KI-søket juridisk metode eller kildehierarki?

KI-søket inneholder ikke en innebygd juridisk metode. KI-søket er utviklet som en søkemotor, ikke som en juridisk assistent.

Systemet forsøker å finne de dokumentene som best svarer på spørsmålet til brukeren. Det er deretter opp til brukeren å anvende juridisk metode og gjøre de faglige vurderingene av kildene.

Hvorfor bruker ikke KI-søket juridisk metode?

KI-søket er utviklet som en søkemotor, ikke som en juridisk assistent. Målet er ikke at KI-søket skal løse juridiske problemstillinger, men å hjelpe brukeren med å finne relevant informasjon og få oversikt over kildene.

Behovet til brukeren vil også variere fra gang til gang. Det er ikke alltid juridisk metode er den mest hensiktsmessige måten å starte et søk på. Hva som er riktig tilnærming vil i stor grad avhenge av hva brukeren forsøker å finne ut av.

Derfor forsøker KI-søket først og fremst å finne de dokumentene som er mest relevante for spørsmålet som stilles.

Det er brukeren som er den juridiske eksperten, og som må anvende juridisk metode i arbeidet med kildene. I Rettsdata kan du selv styre hvor du vil lete etter svar. Du kan søke på tvers av alle kilder for å få oversikt, eller avgrense til for eksempel forarbeider eller rettsavgjørelser dersom du ønsker mer spesifikke kilder.

Kan man be KI-søket om å bruke juridisk metode?

Nei. Det er ikke mulig å aktivere en egen funksjon for juridisk metode ved å formulere en bestemt prompt.

KI-søket er utviklet som et søkeverktøy. Det forsøker først og fremst å finne dokumenter som er relevante for spørsmålet som stilles.

Språkmodellen som genererer svarene har likevel en innebygd forståelse av juridisk tekst. Derfor kan svarene til tider ligne på en juridisk fremstilling, hvor ulike kildetyper som lover, forarbeider og rettsavgjørelser brukes på ulike måter. Juridisk metode vil også ofte være reflektert i selve kildene som brukes i svaret.

Dette gir imidlertid ingen garanti for at svaret følger juridisk metode slik en jurist selv ville anvendt den. Vi anbefaler derfor at resultatene vurderes med juridisk skjønn, og at kildene som brukes i svaret kontrolleres.

Hvordan sikres koblingen mellom svar og kilder?

Svarene i KI-søket genereres på bakgrunn av konkrete dokumenter i trefflisten. I svaret vises det referanser til kildene som ligger til grunn, med mulighet for forhåndsvisning.

Brukeren kan også klikke seg videre inn i Rettsdata for å lese kildene i fulltekst. På den måten kan man kontrollere hvordan svaret er bygget opp og hvilke rettskilder det bygger på.

Hva hvis et svar mangler kildehenvisning?

Alle svar i KI-søket skal være forankret i konkrete rettskilder. Dersom et svar mangler tydelige kildehenvisninger, bør resultatet kontrolleres nærmere.

En mulig forklaring kan være at kilden er omtalt indirekte i en annen tekst. For eksempel kan en dom vise til annet kildemateriale som ikke er referert direkte i svaret.

Det kan også være nyttig å spisse søket, formulere spørsmålet på en annen måte eller bruke filtrering i søket.

Kan svarene variere?

Ja. KI-søket er et søkeverktøy, og det er derfor ikke garantert at man får nøyaktig samme svar hver gang, selv om spørsmålet er identisk.

For å finne relevant informasjon genererer systemet flere varianter av spørsmålet du stiller. Disse brukes til å søke i databasen etter relevante kilder. Fordi disse variantene er KI-genererte, kan de variere fra gang til gang.

Det betyr at selv om du skriver inn det samme spørsmålet, kan formuleringene som brukes i selve søket være litt ulike. Dermed kan også resultatene variere noe.

Del 4: Personvern og bruk av data

Brukes brukerinput til å trene modellen?

Nei. Brukerinput brukes ikke til trening av språkmodellen.

Er Rettsdata behandlingsansvarlig eller databehandler?

Rettsdata er databehandler, og bruken av KI-søket er dekket av databehandleravtalen som er en integrert del av kundeavtalen.

Mer informasjon finnes i Rettsdatas personvernerklæring og databehandleravtale.

Hvordan lagres og behandles data i KI-søket?

Når en bruker stiller et spørsmål i KI-søket, lagres både spørsmålet og svaret midlertidig. I tillegg lagres informasjon om hvilke kilder som er brukt for å generere svaret. Dette gjøres for utviklingsformål og for å kunne kontrollere og forbedre løsningen. Informasjonen knyttes til brukerens ID gjennom e-postadressen, slik at spørsmål og svar kan kobles til riktig bruker ved behov for support.

Dataene lagres i Europa og slettes automatisk etter tre måneder. Kun relevante personer som arbeider med utviklingen av KI-søket i Rettsdata har tilgang til dataene.

Mer informasjon om håndtering av sensitiv informasjon og deling av data finnes i Rettsdatas personvernerklæring og databehandleravtale.

Prøv Rettsdata KI-søk

Del 5: Bruk av KI-søket

Kan jeg laste opp dokumenter i KI-søket?

Nei. KI-søket er ikke bygget for opplasting av egne dokumenter. Løsningen er utviklet for å søke i kilder som allerede finnes i Rettsdatas database.

Kan jeg legge inn sensitive opplysninger?

Løsningen er utviklet for kildesøk i Rettsdatas database, ikke for behandling av egne dokumenter eller sensitiv informasjon.

Mer informasjon om håndtering av sensitiv informasjon og deling av data finnes i Rettsdatas personvernerklæring og databehandleravtale.

Kan KI-søket brukes til dokumentproduksjon?

Språkmodellen kan generere tekst, men dette er ikke hovedformålet med KI-søket.

For dokumentproduksjon anbefales egne KI-plattformer, som for eksempel Saga, Newcode, Harvey eller Legora.

Hva er forskjellen mellom Rettsdatas KI-søk og andre KI-søk?

På generelt grunnlag fungerer de fleste KI-søk på omtrent samme måte, men datagrunnlag, arkitektur og modellbruk kan variere mellom ulike løsninger. Derfor kan ulike KI-søk gi forskjellig brukeropplevelse.

I Rettsdatas KI-søk er svarene bevisst korte og enkle. Målet er å gi et tydelig og lettlest overblikk over hva kildene handler om, samtidig som det er enkelt å kontrollere hvilke dokumenter svaret bygger på.