Gyldendal-logo
logo
Logg inn
logo
Våre forfattere
Prøv gratisLogg inn
Christian Reusch

Bli kjent med prosedyre- og tvisteløsningsekspert Christian Reusch

Norsk Lovkommentar

Publisert: 01.06.2021

news-author-image

Rettsdata

Norsk Lovkommentar-forfatter Christian Reusch er spesialisert innenfor prosedyre og tvisteløsning og regnes som en av de ledende prosedyreadvokatene i Norge. Han trekkes frem av både Chambers and Partners og Legal 500. Reusch skriver kommentarer for for kapitlene 21-28 og 35-36 i tvisteloven.

Hva er din bakgrunn? Og hvor lenge har du vært forfatter for tvisteloven?

Tvisteloven ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft fra 2009. Jeg var sekretær for Tvistemålsutvalget som utredet loven i NOU 2001:32, og var med fra starten da Rettsdata skulle ha utarbeidet lovkommentarer til den nye loven. Det har passet som hånd i hanske med at jeg i hele perioden hovedsakelig har vært advokat og arbeidet med tvisteløsning.

Hva tenker du at er det viktigste du kan bidra med inn i Norsk Lovkommentar?

Jeg kjenner loven og rettsområdet godt. Jeg håper det gjør at kommentarene kan bli «to the point» – at det som er viktig kommer klart frem, og at det som er uten betydning lukes bort. Det kommer stadig til ny rettspraksis om mange av bestemmelsene i loven. Om alt skulle tas med ville det bli mye støy og hovedlinjene ville bli borte.

Hvorfor skriver man lovkommentarer? Hva var det mest interessante ved den siste oppdateringen av tvistelovkommentarene?

Det kan være mange grunner. For meg er det viktig at det tvinger meg til å følge godt med på utviklingen og dermed sikrer det at jeg holder meg à jour. Og så har jeg noen gode kolleger som jeg samarbeider med om dette, i Kaare Shetelig, Ole Kristian Rigland og Jørgen Vangsnes. Vi jobbet tidligere sammen hos Regjeringsadvokaten og det er hyggelig å fortsatt ha ting vi samarbeider om. Det siste året har rettssakene tatt et digitalt sprang pga. alle smittevernreglene. Videogjennomføring av hovedforhandlinger er blitt vanlige. Det blir spennende å se hvor mye av det vi vil trekke med oss videre.

Hvordan jobber du for å få skrevet gode kommentarer til loven?

Det er en prosess i flere trinn: Først se hva som er nytt, så vurdere hvordan det passer med de kommentarene som allerede står; må de endres eller er det bare et supplement eller presisering? Og så må selve teksten i kommentarene knas for å passe med formatet, som er ganske komprimert.

Når er det mest relevant å lese lovkommentarer?

Det er for det første når man skal sette seg inn i det som på studiet ble kalt ukjent lovtekst, dvs. en lov eller rettsområde man ikke kjenner så godt fra før. Og for det andre gir mange av lovkommentarene grunnlag for fordypning når det er nødvendig. Det er mange kloke hoder som har resonnert godt, og det finnes eksempler på at selv Høyesterett har bygget direkte på lovkommentarene som rettskilde ved avgjørelse av spørsmål. Et eksempel på det innenfor mitt område er Rt-2015-961.

Har du noen tips til noen som ønsker å spesialisere seg innen ditt fagfelt?

Prøv å få mest mulig erfaring med forskjellige typer saker og de forskjellige domstolene. Sivilprosess og tvisteløsning er morsomst og læres derfor best i praksis. Og så er det flere gode møteplasser og nettverk for prosedyreadvokater som kan være nyttige.

Hvis du skal nevne én paragraf i tvisteloven som av ulike grunner oftere enn andre paragrafer er gjenstand for uenighet som fører til rettssak. Hvilken paragraf er det?

Hos Regjeringsadvokaten var det ofte stor oppmerksomhet rundt tvisteloven § 1-3, som angir de viktigste søksmålsbetingelsene. Saker som reises mot staten kan gjelde litt av hvert, og ikke alt egner seg for å løses i domstolene. Hos Simonsen Vogt Wiig, hvor jeg er nå, er det andre regler som har vesentlig større praktisk betydning. Det gjelder for eksempel reglene om plikt til å legge frem bevis på begjæring fra motparten.


Hvordan bruker du Norsk Lovkommentar i din arbeidshverdag?

Jeg bruker Norsk lovkommentar hyppig! Og på mange rettsområder. Henrik Bulls noter til Luganokonvensjonen er veldig nyttige – konvensjonsteksten er ikke entydig, praksis fra EU-domstolen er veldig viktig og godt dekket i disse notene. Det kan jo være viktig når klienten tar kontakt, å ha grunnlag for å ta stilling til om saken i det hele tatt kan behandles i Norge eller om den hører hjemme et annet sted.