Stig Sollund om skatt, faglighet og Norsk Lovkommentar

Et langt liv i jussens tjeneste

– Jeg har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo 1975 og hadde en interessant og variert karriere som jurist i privat og offentlig sektor i nesten femti år, til jeg ble pensjonist ved fylte sytti år i 2022, forteller han.

Sollund startet karrieren i Sosialdepartementet og med dommerfullmektigpraksis, men ble raskt trukket mot skatteretten – et fagfelt som skulle følge ham gjennom hele yrkeslivet.

– Jeg ble lokket til stilling i Finansdepartementets Skattelovavdeling, og kom inn i teamet som forhandlet internasjonale dobbeltbeskatningsavtaler. Det gjenopplivet min interesse for skatteretten fra studiene, og det er det juridiske feltet jeg kom til å arbeide mest med gjennom karrieren.

Han har hatt sentrale roller som underdirektør, direktør og ekspedisjonssjef i Skattelovavdelingen, vært partner i advokatfirmaene Arntzen, Underland & Co og BAHR, og redaktør for Tidsskrift for skatte- og avgiftsrett. I tillegg har han undervist i internasjonal skatterett ved Universitetet i Oslo og skrevet en rekke fagartikler.

Da han ble spurt om å overta som fagredaktør for Norsk Lovkommentar i 2009, føltes det som et naturlig steg.

– Jeg trengte ikke mye betenkningstid for å takke ja til forespørselen.

Et fagområde i kontinuerlig endring

For Sollund er skatteretten ikke bare et spesialisert fagfelt, men en del av samfunnets grunnstruktur.

– Skatteretten er alltid aktuell og viktig. Skattesystemet er løpende i dynamisk utvikling som samfunnsøkonomisk instrument og som en del av rettssystemet som har betydning for hele befolkningen. Etter Grunnloven må Stortinget treffe vedtak om utskrivingen av skatter og avgifter hvert år.

Skatteretten er samtidig et godt eksempel på hvordan Norsk Lovkommentar må følge samfunnsutviklingen tett. Nye regler, rettsavgjørelser og tolkninger krever løpende oppdatering.

Kvalitet, samarbeid og ajourhold

Som fagredaktør beskriver Sollund arbeidet som en kombinasjon av faglig ansvar, samarbeid og kvalitetssikring.

– I samarbeid med forlaget sørger vi for å ha noen av de ypperste fagfolk som forfattere på skatterettsfeltet. De er ikke bare gode og kjenner sine fagområder, men er også ansvarsbevisste når det gjelder å holde kommentarene oppdatert. De ser det som en æressak å ligge ute med kommentarer som er a jour og pålitelige.

Han mener nettopp dette samarbeidet mellom fagredaktører, forfattere og redaksjon er grunnmuren i Norsk Lovkommentar.

– En viktig styrke er grundigheten. Det viktigste er å avpasse omfanget etter brukernes behov – og å skrive slik at kommentarene faktisk blir brukt.

KI og det juridiske skjønnet

Også Sollund følger utviklingen innen kunstig intelligens med interesse – og et snev av skepsis.

– KI kan gi forfattere i Norsk Lovkommentar muligheter til å effektivisere arbeidet med lovkommentarer, særlig for å holde seg a jour med rettsstoffets faktiske aspekter. Men det som KI neppe vil kunne erstatte, er de subjektive vurderingene og utlegningene av lovstoff og tolkingsmateriale som bare forfattere med naturlig intelligens og kunnskap kan gi.

Han mener teknologien kan være et nyttig hjelpemiddel, men at jussens kjerne fortsatt må være menneskelig.

– KI kan bidra med oversikt og effektivitet – men aldri erstatte skjønnet og refleksjonen som ligger i den juridiske vurderingen, avslutter han.