Ny arvelov: Her er de viktigste endringene

Ny arvelov: Her er de viktigste endringene

Den nye arveloven tredde i kraft 1. januar 2021. Med det fikk barna mer forutsigbarhet og foreldrene mindre fleksibilitet, mener professor John Asland. Kommentarer til den nye arveloven er tilgjengelige i Norsk Lovkommentar.

Av Turbo Kommunikasjon v/Annette Münch

– I den nye loven er reglene om arv og skifte av dødsbo forenklet, systematisert og gjort mer tilgjengelig for vanlige folk, forklarer John Asland. Han er professor ved Universitetet i Oslo, Institutt for privatrett, og professor II ved Høgskolen i Innlandet. – Men det er også en del innholdsmessige endringer. Av disse mener jeg at to er spesielt viktige: Endringene i avkorting og pliktdelsreglene.

Økning i pliktdelsarven

Pliktdelsarven er den delen av arven som er forbeholdt avdødes livsarvinger, som oftest barna, og som ikke kan fratas dem ved testament. Den tidligere beløpsgrensen på én million kroner ble endret i den nye loven til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). I dag utgjør 15 G rundt 1,5 millioner kroner, men ettersom grunnbeløpet reguleres hvert år i takt med prisutviklingen i samfunnet, vil også pliktdelsarven øke. Dette gir følgelig barna mer i pliktdelsarv, samtidig som foreldrene får et mindre beløp til å fordele etter eget ønske.

 – Det er også nytt at livsarvingene ikke kan nekte å få utbetalt pliktarven i kontanter, sier Asland. – Hvis eksempelvis hytta på Sørlandet har blitt testamentert til sønnen mot at han kompenserer søsteren med kontanter, kan ikke søsteren nekte å godta denne løsningen.

Forskudd eller ikke forskudd?

Hvis ett av barna i en søskenflokk har fått en verdifull gave som forskudd på arv, kan forskjellen utjevnes ved foreldrenes dødsfall gjennom såkalt avkorting. Verdien av gaven trekkes fra, slik at barna stilles likt.

 – Tidligere har det vært nok å vite at avdøde ønsket avkortning. Kanskje har han sagt at dette er forskudd på arv og skal senere avkortes. Det har ikke vært relevant nøyaktig når ønsket ble uttrykt, sier Asland. – Fremover blir avkortning kun mulig hvis det var satt som en betingelse på tidspunktet gaven ble gitt. En forelder kan ikke i ettertid kreve at gaven skal avkortes. Dette er en fordel for barna, spesielt hvis det er snakk om en tomt, eiendom eller annet som har økt i verdi siden gaven ble gitt. Samtidig blir foreldrenes fleksibilitet mindre. De kan ikke gi en gave, og tenke: «hvis vi får råd, så gir vi søsknene like mye senere, hvis ikke kan gaven bare avkortes».


Disse bør ikke skrive testament

Oppmerksomheten rundt den nye arveloven kan føre til at mange bestemmer seg for å opprette et eget testament. Det mener Asland ikke nødvendigvis er en god idé.

 – Færrest mulig bør skrive testamente, ettersom de ofte skaper flere problemer enn de løser. Loven er utformet for å gjøre arveoppgjøret enkelt for folk flest, og det gjør den, mener han. – Mange skriver et testament som ligner loven, men som skaper rom for tolkning som arvingene deretter bruker mesteparten av verdiene i boligen på å krangle om etterpå.
Alle som lever i en vanlig familie- eller livssituasjon, kan slå seg til ro med at loven sørger for at arven blir riktig fordelt når tiden er inne. Dersom man mangler nære slektninger, har vanskelige familieforhold, særkullsbarn eller av andre grunner ønsker å avvike fra lovens fordelingsregler, bør man derimot vurdere å opprette et testamente.

Ny faglitteratur og nye lovkommentarer

Professor John Asland har flere spennende prosjekter på gang. Først ut er hans nye lærebok i arverett, som utkommer på Gyldendal forlag i januar.

– Boken er ment å dekke behovet for alle som trenger kunnskap om den nye loven, både dommere, jurister og studenter. Også privatpersoner som er interesserte i tematikken, vil raskt kunne finne frem til det de leter etter.

I mars utgis hans nye kommentarutgave i arverett med bistand fra Inge Unneberg.

 – Denne boken er særlig rettet mot dem som jobber med arverett, som advokater og dommere, og skal fungere som et grundig hjelpemiddel og oppslagsverk.

Kommentarutgaven vil også etter hvert publiseres digitalt i Rettsdata Faglitteratur

Rettsdata er et digitalt verktøy som inneholder oppdaterte lover, forskrifter, dommer og andre rettskilder. Rettsdata inneholder også Norsk Lovkommentar, dokumentmaler og relevant faglitteratur. Asland vil skrive kommentarer til den nye arveloven i Norsk Lovkommentar sammen med Inge Unneberg.

 – Gjennom kommentarene i Norsk Lovkommentar vil brukerne få en kortfattet og oppdatert inngang til rettskildematerialet i arveretten. Det vil også komme flere oppdaterte maler og veiledninger i Rettsdata når den nye arveloven er satt i kraft, avslutter Asland.

Endringer i arveloven fra og med 1. januar 2021:

  • Pliktdelsarv for livsarvinger er øket
  • Større mulighet til å fordele bestemte aktiva
  • Mulighet til å gi bort fast eiendom fra uskiftebo
  • Retten til uskifte faller bort ved inngåelse av samboerskap
  • Forenklet opprettelse av testamente
  • Forenklet regel om avkorting i arv
Publisert 01. januar 2021