Aage Thor Falkanger om Norsk Lovkommentar, kvalitet og kunstig intelligens i jussen

Rollen som hovedredaktør

– Jeg har vært dommer i Høyesterett siden 2010, med unntak av en periode på nesten seks år da jeg var Sivilombudsmann.

Da han ble spurt i 2011 om å overta som hovedredaktør i Norsk Lovkommentar etter Knut Kaasen, var svaret enkelt.

– Jeg ble spurt av daværende hovedredaktører, Steinar Tjomsland og Arnfinn Bårdsen, om å ta over etter Knut Kaasen, som hadde vært med siden oppstarten i 1991. Det var aldri aktuelt å takke nei.

For Falkanger var Norsk Lovkommentar allerede et etablert og sentralt juridisk verktøy.

– Jeg hadde skrevet kommentarer selv helt fra starten. Jeg var til og med med på oppstartsmiddagen i Speilsalen i 1992.

Kvalitet og oppdatering i Norsk Lovkommentar

Som hovedredaktør har Falkanger et overordnet ansvar for alle lovene i verket.

– Det gir en sjelden innsikt i norsk juss som helhet, og ikke minst et lærerikt og hyggelig samarbeid med både forlagsredaksjonen, fagredaktører og forfattere.

Han peker på kvaliteten i fagmiljøet som avgjørende for verkets posisjon.

– Det aller viktigste er å finne kompetente fagredaktører og forfattere. Heldigvis har Norsk Lovkommentar en såpass sterk posisjon at det sjelden er vanskelig å få med de riktige folkene.

Over tre tiår etter oppstarten står Norsk Lovkommentar fortsatt som et faglig anker i norsk rett.

– Vi har hentet inn dyktige forfattere fra både praksis og akademia – og de har vært opptatt av å holde kommentarene oppdaterte. Det gjør at brukerne vet at de finner relevant veiledning innenfor nær sagt alle lovområder.

For Falkanger er målet tydelig:

– Ved å tilgjengeliggjøre juridiske kilder og analysere dem grundig, gjør Norsk Lovkommentar rettsanvendelsen mer forutsigbar for alle aktører i rettslivet.

Kunstig intelligens endrer juristrollen

Kunstig intelligens vil påvirke hele rettslivet, mener Falkanger – både som verktøy og utfordring.

– KI vil åpenbart være et svært viktig hjelpemiddel i fremtiden. Utviklingen vil gå fort og være revolusjonerende. For fremtidens jurister vil det å beherske KI bli avgjørende.

Men nye verktøy fritar ikke jurister for ansvar:

– Det er krevende å kontrollere at en velskrevet KI-tekst rent faktisk er riktig. KI vil dessuten i seg selv reise nye og vanskelige spørsmål. Det blir altså ikke slik at kravene til juristene blir mindre på grunn av KI, snarere motsatt, avslutter han.